Akkorder

Side 1   Akkorder
Side 2   Besifring
Side 3   Symbolsystemet
Side 4   Treklanger
Side 5   Firklanger
Side 6   Store akkorder
Side 7   Andre akkorder

 Store akkorder

Dette gratis akkordkurset forutsetter grunnleggende kunnskaper om skala- og musikkteori. Dersom du trenger å friske opp dette kan du gå inn på Musikkteori siden.

Akkordene gruppert på denne siden består av minimum fem skalatoner, med basis i treklangen. Vanligvis befinner også minst en av skalatonene seg over oktaven.

Skalatonetrinn (tall) som ikke bør brukes i besifring systemet er følgende:

Trinn 8 er grunntonen i oktav. Grunntonen er basis for akkorden, og 8 bør derfor ikke brukes i besifring.

Trinn 10 og 12 bør heller ikke brukes i besifring da dette tilsvarer resten av grunnpilarene i en akkord, treklangen, henholdsvis ters og kvint i oktav.

Eksemplene i dette kurset bruker tonen C som grunntone. Skalaen, som er utgangspunktet for intervall tonene, består da av tonene C D E F G A H(B) (henholdsvis 1. 2. 3. 4. 5. 6. og 7. skalatrinn).

 Intervall alterasjonene

1. skalatone - prim
er grunntonen. Den er alltid fast.

2. skalatone - sekund
kan være stor, liten eller forstørret.

3. skalatone - ters
kan være stor eller liten.

4. skalatone - kvart
kan være ren, forminsket eller forstørret.

5. skalatone - kvint
kan være ren, forminsket eller forstørret.

6. skalatone - sekst
kan være stor eller liten.

7. skalatone - septim
kan være stor eller liten.

9. skalatone - none
samme som sekund, over oktaven.

11. skalatone - undecim
samme som kvart, over oktaven.

13. skalatone - tersdecim
samme som sekst, over oktaven.

 Alterasjon forklaring

Ren
Et toneintervall som ikke er senket eller hevet en halvtone.

Forminsket
Et toneintervall som ikke lenger er rent eller stort, men senket et halvt tonetrinn.

Forstørret
Et toneintervall som ikke lenger er rent eller stort, men hevet et halvt tonetrinn.

Stor
Et toneintervall som ikke er lite, forminsket eller forstørret.

Liten
Et toneintervall som ikke lenger er stort. Senket et halvt tonetrinn.

 9 akkorder

På norsk: ni
På engelsk: ninth

Tallet 9 betyr at både 7. og 9. skalatone legges til akkorden. Dersom besifringen ikke har betegnelsen maj er den 7. skalatonen senket en halv tone.

Den 9. skalatone er det samme som 2. skalatone over oktaven.

Akkorden angis eksempelvis som C9.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 9-varianter

Andre besifring varianter finnes, og nier akkordene er kanskje den gruppen som har flest kombinasjoner.

Ters (3. skalatone)
Tersen kan være stor eller liten, henholdsvis dur eller moll.

Eksempelvis C9 eller Cm9.

Kvint (5. skalatone)
Kvinten kan være forminsket, ren eller forstørret.

Eksempelvis C9-5 eller C9 eller C9+5.

Septim (7. skalatone)
Septimen kan være stor eller liten.

Eksempelvis Cmaj9 eller C9.

None (9. skalatone)
Nonen kan være stor, liten eller forstørret.

Eksempelvis C9 eller C7-9 eller C7+9.

Kombinasjoner
Disse fire alternativene kan igjen kombineres med hverandre, og gi altererte varianter tilsvarende det som er gjennomgått tidligere i dette kurset.

Minustegnet kan også byttes ut med en b og plusstegnet kan byttes ut med et kryss. Det anbefales å være konsekvent, eksempelvis ikke blande et minus (-) og et kryss (#) i samme akkordbenevnelse.

Eksempler på standard none akkord varianter:

C9-5
C9b5
(1. 3. b5. b7. 9.) (C E Gb Bb D) (C ni med forminsket kvint).

Cm9-5
Cm9b5
(1. m3. b5. b7. 9.) (C Eb Gb Bb D) (C moll ni med forminsket kvint).

C9+5
C9#5
(1. 3. #5. b7. 9.) (C E G# Bb D) (C ni med forstørret kvint).

Cm9+5
Cm9#5
(1. m3. #5. b7. 9.) (C Eb G# Bb D) (C moll ni med forstørret kvint).

C7-9
C7b9
(1. 3. 5. b7. b9.) (C E G Bb Db) (C ni med liten none).

Cm7-9
Cm7b9
(1. m3. 5. b7. b9.) (C Eb G Bb Db) (C moll ni med liten none).

C7+9
C7#9
(1. 3. 5. b7. #9.) (C E G Bb D#) (C ni med forstørret none).

Cm7+9
Cm7#9
(1. m3. 5. b7. #9.) (C Eb G Bb D#) (C moll ni med forstørret none).

C maj9
(1. 3. 5. 7. 9.) (C E G H D) (C maj ni).

Cm maj9
(1. m3. 5. 7. 9.) (C Eb G H D) (C moll maj ni).

C maj9-5
C maj9b5
(1. 3. b5. 7. 9.) (C E Gb H D) (C maj ni med forminsket kvint).

Cm maj9-5
Cm maj9b5
(1. m3. b5. 7. 9.) (C Eb Gb H D) (C moll maj ni med forminsket kvint).

C7-5+9
C7b5#9
(1. 3. b5. b7. #9.) (C E Gb Bb D#) (C ni med forminsket kvint og forstørret none).

C7+5-9
C7#5b9
(1. 3. #5. b7. b9.) (C E G# Bb Db) (C ni med forstørret kvint og liten none).

C7-5-9
C7b5b9
(1. 3. b5. b7. b9.) (C E Gb Bb Db) (C ni med forminsket kvint og liten none).

C7+5+9
C7#5#9
(1. 3. #5. b7. #9.) (C E G# Bb D#) (C ni med forstørret kvint og forstørret none).

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 7-10 besifring

Bruk av -10 i besifring kan virke forvirrende. Senket decim er det samme som hevet none. Decim er det samme som ters i oktav, og det virker uriktig å altere tersen i oktav uten at dette samtidig virker inn på grunntersen.

Eksempelvis er akkorden C7-10 det samme som C7+9.

 11 akkorder

På norsk: elleve
På engelsk: eleventh

Tallet 11 betyr at både 7. og 9. og 11. skalatone legges til treklangen. Dersom besifringen ikke har betegnelsen maj er den 7. skalatonen senket en halv tone.

Den 11. skalatonen tilsvarer 4. skalatone over oktaven, en kvart.

Tersen utelates i de fleste tilfeller, og da fungerer 11 akkorden som en sus4 akkord med septim og none.

Akkorden angis eksempelvis som C11.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 m11 akkord

På norsk: moll elleve
På engelsk: minor eleventh

Bokstaven liten m etter tonenavnet står for moll. Den 3. skalatonen senkes derfor ned en halv tone.

Tallet 11 betyr at både 7. og 9. og 11. skalatone legges til treklangen. Dersom besifringen ikke har betegnelsen maj er den 7. skalatonen senket en halv tone.

Akkorden angis eksempelvis som Cm11.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 m11-5 akkord

På norsk: moll elleve minus fem
På engelsk: minor eleventh diminished fifth

Bokstaven liten m etter tonenavnet står for moll. Den 3. skalatonen senkes derfor ned en halv tone.

Tallet 11 betyr at både 7. og 9. og 11. skalatone legges til treklangen. Dersom besifringen ikke har betegnelsen maj er den 7. skalatonen senket en halv tone.

Symbolet minus plassert rett foran tallet fem betyr at kvinten, den 5. skalatonen, skal senkes ned en halv tone.

Akkorden angis eksempelvis som Cm11-5 eller Cm11b5.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 +11 akkord

På norsk: pluss elleve
På engelsk: augmented eleventh

Symbolet pluss plassert rett foran tallet elleve betyr at undecimen, den 11. skalatonen, skal heves en halv tone.

Tallet 11 betyr at både 7. og 9. og 11. skalatone legges til treklangen. Dersom besifringen ikke har betegnelsen maj er den 7. skalatonen senket en halv tone.

Den 11. skalatonen tilsvarer 4. skalatone over oktaven, en kvart.

Tersen utelates i rene 11-akkorder. Siden kvarten er hevet vil akkorden ikke lenger ha en sus4 funksjon, og tersen tas derfor gjerne med.

Akkorden angis eksempelvis som C+11 eller C11# eller Caug11.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 11-varianter

Andre besifring varianter kan konstrueres ved å alterere de forskjellige skalatone-intervallene, men disse er mer sjeldne. Ofte kan det være mer fornuftig å sette sammen standard besifring med en egen basstone, eksempelvis:

C11+5 (1. 3. #5. b7. 9. 11.) (C E G# Bb D F) tilsvarer Bb9/C (B ni med C i bassen).

Cmaj11 (1. 5. 7. 9. 11.) (C G H D F) tilsvarer G7/C (G syv med C i bassen).

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 13 akkorder

På norsk: tretten
På engelsk: thirteenth

Tallet 13 betyr at både 7. og 9. og 11. og 13. skalatone legges til treklangen. Dersom besifringen ikke har betegnelsen maj er den 7. skalatonen senket en halv tone.

Den 11. skalatonen tilsvarer 4. skalatone over oktaven, en kvart. Utelates ofte, for å oppnå en varmere klang og unngå dur/sus4 disharmonien.

Den 13. skalatonen tilsvarer 6. skalatone over oktaven, en sekst.

Akkorden angis eksempelvis som C13.

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 13-varianter

Enkelte varianter av 13 akkorden forekommer, eksempelvis:

Cm13 (1. m3. 5. b7. 9. 13.) (C Eb G Bb D A).

C13sus4 (1. 4. 5. b7. 9. 13.) (C F G Bb D A). Egentlig en 13 akkord der tersen (3. skalatone) er utelatt og undecimen (11. skalatone) er tatt med.

C13-9 (1. 3. 5. b7. b9. 13.) (C E G Bb Db A).

Andre besifring varianter kan konstrueres ved å alterere de forskjellige skalatone-intervallene, men disse er mer sjeldne. Ofte kan det være mer fornuftig å sette sammen standard besifring med en egen basstone, eksempelvis:

Cmaj13 (1. 3. 5. 7. 9. 13.) (C E G H D A) Tilsvarer D11/C (D elleve med C i bassen).

C9b13 (1. 3. 5. b7. 9. b13.) (C E G Bb D Ab) Tilsvarer E7-5+9/C (E syv minus fem pluss ni med C i bassen).

Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk. Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.

 Neste side

Neste side i kurset tar for seg andre og litt mer spesielle akkorder.

Forfattet av Petrus Bojanowski