Akkorder
Side 1 Akkorder
Side 2 Besifring
Side 3 Symbolsystemet
Side 4 Treklanger
Side 5 Firklanger
Side 6 Store akkorder
Side 7 Andre akkorder
Andre akkorder
Dette gratis akkordkurset forutsetter grunnleggende kunnskaper om skala- og musikkteori.
Dersom du trenger å friske opp dette kan du gå inn på Musikkteori siden.
Denne siden av kurset om akkorder omhandler andre og noe mer spesielle akkorder.
Eksemplene i dette kurset bruker tonen C som grunntone. Skalaen, som er utgangspunktet for intervalltonene, består da av tonene
C D E F G A H (henholdsvis 1. 2. 3. 4. 5. 6. og 7. skalatrinn).
Intervall alterasjonene
1. skalatone - prim
er grunntonen. Den er alltid fast.
2. skalatone - sekund
kan være stor, liten eller forstørret.
3. skalatone - ters
kan være stor eller liten.
4. skalatone - kvart
kan være ren, forminsket eller forstørret.
5. skalatone - kvint
kan være ren, forminsket eller forstørret.
6. skalatone - sekst
kan være stor eller liten.
7. skalatone - septim
kan være stor eller liten.
9. skalatone - none
samme som sekund, over oktaven.
11. skalatone - undecim
samme som kvart, over oktaven.
13. skalatone - tersdecim
samme som sekst, over oktaven.
Alterasjon forklaring
Ren
Et toneintervall som ikke er senket eller hevet en halvtone.
Forminsket
Et toneintervall som ikke lenger er rent eller stort, men senket et halvt tonetrinn.
Forstørret
Et toneintervall som ikke lenger er rent eller stort, men hevet et halvt tonetrinn.
Stor
Et toneintervall som ikke er lite, forminsket eller forstørret.
Liten
Et toneintervall som ikke lenger er stort. Senket et halvt tonetrinn.
På norsk: fem
På engelsk: fifth
| C5 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 8. | C | Oktav | Ren |
Ingen regel uten unntak, heter det.
Regelen om at en akkord per definisjon skal ha minimum tre forskjellige samklingende toner gjelder ikke her.
Denne akkorden har kun to forskjellige toner, grunntonen og kvinten henholdsvis første og femte skalatone.
Akkorden har med andre ord ikke noen ters og kan derfor brukes både i dur og moll sammenheng.
Fem-akkorder, ofte betegnet som power chords, brukes mye inne pop, rock, metal og jazz.
Akkorden angis eksempelvis som C5 eller C(no 3rd).
På norsk: seks
På engelsk: sixth
| C6 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 6. | A | Sekst | Stor |
Tallet 6 betyr at den 6. skalatonen legges til treklangen.
Akkorden angis eksempelvis som C6.
På norsk: moll seks
På engelsk: minor sixth
| Cm6 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | Eb | Ters | Liten |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 6. | A | Sekst | Stor |
Bokstaven liten m etter tonenavnet står for moll. Den 3. skalatonen senkes derfor en halv tone.
Tallet 6 betyr at den 6. skalatonen legges til treklangen.
Akkorden angis eksempelvis som Cm6.
6-varianter
Andre besifring varianter kan konstrueres ved å alterere de forskjellige skalatone-intervallene, men disse er mer sjeldne.
Ofte kan det være mer fornuftig å sette sammen standard besifring med en egen basstone, eksempelvis:
C6sus4 (1. 4. 5. 6.) (C F G A) Mer fornuftig å angi dette som Fadd9/C (F add ni med C i bassen).
C6-5 (1. 3. -5. 6.) (C E Gb A) Mer fornuftig å angi dette som Gbm7-5/C (Gess moll syv minus fem med C i bassen).
C6+5 (1. 3. +5. 6.) (C E G# A) Mer fornuftig å angi dette som Am maj7/C (A moll maj syv med C i bassen).
På norsk: seks syv
På engelsk: six-seventh
| C6/7 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 6. | A | Sekst | Stor |
| 7. | Bb | Septim | Liten |
Tallet 6 betyr at den 6. skalatonen legges til treklangen.
Tallet 7 betyr at den 7. skalatonen legges til treklangen.
I motsetning til en maj7 skal denne akkorden ha en liten septim.
Den 7. skalatonen senkes derfor en halv tone.
Med både det sjette og det syvende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang.
Akkorden angis eksempelvis som C6/7 eller C7/6.
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk.
Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
På norsk: moll seks syv
På engelsk: minor six-seventh
| Cm6/7 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | Eb | Ters | Liten |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 6. | A | Sekst | Stor |
| 7. | Bb | Septim | Liten |
Bokstaven liten m etter tonenavnet står for moll. Den 3. skalatonen senkes derfor en halv tone.
Tallet 6 betyr at den 6. skalatonen legges til treklangen.
Tallet 7 betyr at den 7. skalatonen legges til treklangen.
I motsetning til en maj7 skal denne akkorden ha en liten septim.
Den 7. skalatonen senkes derfor en halv tone.
Med både det sjette og det syvende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang.
Akkorden angis eksempelvis som Cm6/7 eller Cm7/6.
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk.
Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
6/7-varianter
Andre besifring varianter kan konstrueres ved å alterere de forskjellige skalatone-intervallene, men disse er mer sjeldne.
Ofte kan det være mer fornuftig å sette sammen standard besifring med en egen basstone, eksempelvis:
C6/7sus2 (1. 2. 5. 6. b7.) (C D G A Bb) Tilsvarer Gm11/C (G moll elleve med C i bassen).
Cmaj7/6 (1. 3. 5. 6. 7.) (C E G A H) Tilsvarer Am9/C (A moll ni med C i bassen).
C6/7-5 (1. 3. -5. 6. b7.) (C E Gb A Bb) Tilsvarer Gb7-5+9/C (Gess syv minus fem pluss ni med C i bassen).
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk.
Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
På norsk: seks ni
På engelsk: six-ninth
| C6/9 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 6. | A | Sekst | Stor |
| 9. | D | None | Stor |
Tallet 6 betyr at den 6. skalatonen legges til treklangen.
Tallet 9 betyr at den 9. skalatonen legges til akkorden.
Med både det sjette og det niende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang.
Akkorden angis eksempelvis som C6/9.
På norsk: moll seks ni
På engelsk: minor six-ninth
| Cm6/9 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | Eb | Ters | Liten |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 6. | A | Sekst | Stor |
| 9. | D | None | Stor |
Bokstaven liten m etter tonenavnet står for moll. Den 3. skalatonen senkes derfor en halv tone.
Tallet 6 betyr at den 6. skalatonen legges til treklangen.
Tallet 9 betyr at den 9. skalatonen legges til akkorden.
Med både det sjette og det niende skalatrinn lagt til, utgjør akkorden en femklang.
Akkorden angis eksempelvis som Cm6/9.
6/9-varianter
Andre besifring varianter er sjeldent i bruk for denne gruppen akkorder.
På norsk: add ni
På engelsk: added ninth
| Cadd9 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 9. | D | None | Stor |
Symbolet add9 betyr at den 9. skalatonen legges til akkorden.
Dette er forsåvidt det samme som besifringen add2,
siden 9. skalatrinn er det samme som 2. skalatrinn over oktaven.
Ved enkelte tilfeller symboliserer add9 at akkorden skal ha tonen plassert over oktaven,
i motsetning til add2 som da skal ha tonen plassert mellom 1. og 5. skalatone.
Vær også oppmerksom på at en add2 akkord ikke er det samme som en sus2 akkord.
En add2 akkord legger til den 2. skalatonen, mens en sus2 akkord erstatter tersen (3. skalatone) med sekunden (2. skalatone).
Akkorden angis eksempelvis som Cadd9 eller Cadd2 eller C2.
På norsk: add elleve
På engelsk: added eleventh
| Cadd11 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | G | Kvint | Ren |
| 11. | F | Undecim | Ren |
Symbolet add11 betyr at den 11. skalatonen legges til akkorden.
Dette er forsåvidt det samme som besifringen add4,
siden 11. skalatrinn er det samme som 4. skalatrinn over oktaven.
Ved enkelte tilfeller symboliserer add11 at akkorden skal ha tonen plassert over oktaven,
i motsetning til add4 som da skal ha tonen plassert mellom 1. og 5. skalatone.
Vær også oppmerksom på at en add4 akkord ikke er det samme som en sus4 akkord.
En add4 akkord legger til den 4. skalatonen, mens en sus4 akkord erstatter tersen (3. skalatone) med kvarten (4. skalatone).
Akkorden angis eksempelvis som Cadd11 eller Cadd4.
add-varianter
Symbolbetegnelsen add står for addert tone, en tone som er lagt til akkorden.
Det kan både være en tone som hører naturlig til akkordens skalatoner eller det kan også være en akkordfremmed tone,
altså en tone som ikke høre til skalarekken for akkordens grunntone.
Her står en nærmest fritt til å legge på spennende toner, eksempelvis:
C addF# (1. 3. 4#. 5.) (C E F# G).
Cm add11 (1. b3. 4. 5.) (C Eb F G).
C7addH (1. 3. 5. b7. 7.) (C E G Bb H).
Vær oppmerksom på at norsk H kalles B på engelsk, og at norsk B kalles Bb på engelsk.
Her notert med H og Bb i samme system, for sikkerhets skyld.
Grunntonen er den som ligger dypest i akkorden, basstonen.
Dersom en annen av akkordens toner er basstone kalles dette omvendinger av akkorden.
Besifring med en skråstrek angir at akkorden er en omvending.
Akkorder som har andre toner eller akkorder lagt til, angis også som besifring med skråstrek.
C = C (grunntone) E (ters) G (kvint).
C/E betyr at C dur akkorden skal ha E (tersen) i bassen. Første omvending.
C/G betyr at C dur akkorden skal ha G (kvinten) i bassen. Annen omvending.
Andre besifring varianter kan konstrueres ved å alterere de forskjellige skalatone-intervallene, men disse er mer sjeldne.
Ofte kan det være mer fornuftig å sette sammen standard besifring med en egen basstone, eksempelvis:
Csus4+5 (1. 4. +5.) (C F G#) Mer fornuftig å angi dette som Fm/C (F moll med C i bassen).
Csus2-5 (1. 2. -5.) (C D Gb) Mer fornuftig å angi dette som D7/C (D syv med C i bassen).
Kvinten mangler i så fall, men en kvint kan gjerne utelates dersom den er ren.
Dersom det er viktig at kvinten utelates kan en også notere dette slik: D7/C (no 5th).
Nå vil Gb bli F#, den store tersen i D dur akkorden, (C D F#).
C/D
C med D i bassen. Tonene nedenfra: (D C E G).
C
D
C over D er en polyakkord, to akkorder samtidig, med C dur på toppen og D dur i bunnen. Tonene nedenfra: (D F# A C E G).
Forfattet av Petrus Bojanowski
|
