Fjerde skalatonen i stamtonerekken.
Symbol og forkortelse for styrkenyansen forte.
Solmisasjonssystemets kvart, den fjerde skalatonen i en dur skala. F.eks. tonen F i C-dur.
Se også: Solmisasjon
Flytende.
Lett og flytende.
Sang eller tale av voksen herrestemme i det lyseste toneleiet.
Se også: Bryststemme
| Engelsk: Falsetto. |
Et musikalsk og gjerne høytidelig pompøst hurra-rop, som brukes ved seremonielle eller festlige anledninger. Fremføres stort sett av messingblåsere som en kort musikalsk proklamasjon eller innledning.
| Engelsk: Fanfare. |
Et blåseinstrument som brukes til signalisering eller fanfarer. Et elegant signalhorn.
En flertydig musikkstykke betegnelse, men hovedvekten ligger på en friere form og improvisert ornamentikk. Brukes også på romantiske og stemningsfulle komposisjoner.
Fantastisk.
Pompøst. Prangende.
Falsett.
Se: Fessess
Se: Fississ
Et uttrykk med flere betydninger, eksempelvis mellommenneskelig tilbakemelding.
Innen lyd brukes begrepet når et frekvensområde slår inn i lydanlegget og forsterkes i en loop slik at det hyler.
Andektig. Høytydelig.
Uttrykket brukes gjerne om store akkorder som har en fyldig og mektig klang.
Akkord som består av fem forskjellige toner. Eksempelvis C9, Cm9, Cmaj9, Cm9-5, Cm9+5, C7-5-9, C7+5-9 og C7+5+9 akkorder.
Se: Oktavene
Hviletegn () som settes over eller under noter, pauser eller taktstreker. Forlengelsens varighet tilpasses stykkets tempo og karakter.
| Engelsk: Fermata. |
Fjern.
Heftig. Opphisset. Stormende. Vilt.
Fb. Navnet på tonen F senket et halvt tonetrinn. I praksis tonen E.
| Engelsk: F flat. |
Fbb. Navnet på tonen F senket to halve tonetrinn. I praksis tonen som ligger et halv tonetrinn under E, tonen Eb (Ess).
| Engelsk: F double flat. |
Festlig. Høytidelig. Lystig.
Forkortelse for styrkenyansen fortissimo.
Forkortelse for styrkenyansen forte fortissimo.
Se: Fess
Stolt.
Se: Fier
Se: Kvint
Kort improvisasjon, ofte spilt på trommer. Markerer gjerne et break eller en overgang i en låt. Brukes også om å fylle tomrom i en melodi eller et arrangement med en improvisert frase, og kan utføres av diverse instrumenter.
Slutning. Slutt. Brukes også om siste part av et verk.
| Engelsk: Final. Finale. |
Avslutning. Ende.
Se: Mbira
Fingersetning.
Se: G-nøkkel
Firedelsnoten noteres med lukket hode (svart notehode) og hals, men har ikke haker. Tilsvarer noteverdien til to åttedelsnoter. Firedelsnoten er den mest brukte noteverdien ved telling, (pulsslaget), altså som nevnerverdi i taktarter. Kalles også fjerdedelsnote eller gånote.
Se også: Note - Puls
| Engelsk: Crochet. Crotchet. Quarter note (US). |
Musikk skrevet for og fremført av to pianister, enten på samme klaver eller hvert sitt.
Akkord som består av fire forskjellige toner. Eksempelvis C6, Cm6, Cmaj7, C7, Cm7, C7sus4, C7-5, C7+5 og Cadd9 akkorder.
F#. Navnet på tonen F hevet et halvt tonetrinn.
| Engelsk: F sharp. |
F##. Navnet på tonen F hevet to halve tonetrinn. I praksis tonen G.
| Engelsk: F double sharp. |
Meget lys mannsstemme.
Notehake.
Se også: Note
Overtoner som frembringes på strengeinstrument, strykeinstrument eller blåseinstrument. Selve hovedtonen er dempet mens overtonene er tydelig fremhevet.
Flageolett-toner deles gjerne inn i to grupper:
Flageolett er også et gammelt blåseinstrument, som kan minne om blokkfløyte.
Det samme gjelder en orgeltone med fløytekarakter og vid mensur.
Se også: Gitarteknikk
En livsstil, folklore og kunstform med bl.a. sang (el cante), dans (el baile) og gitarspill (la guitarra) fra Andalusia i Spania, med sterke røtter i sigøynerkultur og arabisk dans og musikk.
Fremføres som en solodans, med akkompagnement av hurtige håndklapp (palmas), fotrytmer (zapateado) og gitar med særegen og krevende spilleteknikk. Flamenco kan også fremføres med eller uten dans. I tillegg forekommer det danser uten sang samt a cappella sanger.
Musikken og sangen er ofte mollstemt, lidenskapelig, melankolsk og full av ornamentikk. Flamenco deles gjerne inn i tre stemninger: Jondo, Intermedio og Chico.
Originalt er ikke flamenco en forestilling for publikum, men snarere en klagesang eller også festdans. Den hurtigste kjente flamenco-formen for festdans er bulerias.
Den originale autentiske flamenco.
Se: Bottleneck
Senket. Tone som er senket med et halvt tonetrinn (ett b), eksempelvis D flat = dess (Db).
Se: Blokkfløyte
Klagende. Sørgelig. Vemodig.
Bedende.
Bøyelig. Myk. Smidig.
Et slaginstrument tilhørende familien idiofoner, oppfunnet ved begynnelsen av 1900-tallet.
Består av en tykk stiv metalltråd formet som et håndtak i den ene enden. Den andre enden av tråden er montert til en tynn og bøyelig metallskive. To rette metallfjærer, med en kule laget av tre eller gummi i hver ende, er festet på hver side av metallskiven. Kulene er plassert lengst vekk fra håndgrepet.
Instrumentet plasseres i hånden som formes på samme vis som når en viser tommel opp symbolet eller tilnærmet slik en holder en nøtteknekker. Håndtaket støttes av fingrene og skiven støttes av tommelen.
Det håndholdte instrumentet spilles ved å riste håndleddet slik at kulene anslår metallplaten. I tillegg brukes tommelen til å spenne metallplaten for å endre tonehøyde. Klangen er metallisk og kombinerer lyden av en sag (metallskiven) og bjeller (kulene). Brukes til tremolo med tonale opp og ned glissandi.
Isolert og solid bygget kasse til frakt og lagring av kostbart musikkutstyr.
Lysanlegg som kaster kraftig lys over et stort område.
Fløyte.
En undersjanger av rock som dukket opp på midten av 1980-tallet. Karakteristisk radiomusikk, rund i kantene, melodiøs og uprovoserende.
Se også: AOR
Tangentinstrument som etterligner lyden av musikkinstrumenter ved hjelp av frekvensmodulering.
Et symbol formet som en sirlig F, med assosiasjoner til en speilvendt C, plassert ved begynnelsen av notesystemet.
Kalles også bass-nøkkel.
Til høyre for den speilvendte C bokstaven befinner det seg 2 vertikale prikker. Luftrommet som befinner seg mellom prikkene ligger på fjerde notelinje, nedenfra på notesystemet. Det samme gjør den øvre enden av C krøllen.
F-nøkkelen definerer plasseringen av tonen lille F, samt de tilhørende tonene.
Se også: Nøkkel - Oktavene
| Engelsk: Bass clef. F-clef. |
En undersjanger av rock og folkemusikk som vokste frem rundt midten av 1960-tallet.
Betegnelsen folk-rock (eller folkrock, folkerock osv.) er stort sett det meste innen rock, metal, blues, vise, pop, jazz osv. med røtter til folkemusikk, eller også gammel original tradisjonell folkemusikk fremført med elektriske instrumenter. Musikken kan være både instrumental eller med sang.
Dette er m.a.o. musikk der artister henter inspirasjon fra folkemusikken, bruker tradisjonelle instrumenter eller også bearbeider folketoner fra ett eller flere land, og blander dette med diverse sjangere.
Båsplasseringen av artister innen folk-rock varierer mye, alt etter som hvor stort fokus det legges i bruk av folkemusikk, instrumentering eller andre sjangere i arrangementene og fremførelsen.
Folk-rock har derfor også fått mange undersjangere, eksempelvis:
American Folk-Rock, Breton Folk-Rock, British Folk-Rock, Celtic Folk-Rock, Folk Metal, Irish Folk-Rock, Scandinavian Folk-Rock, Symphonic Folk-Rock, osv.
Bakerste del av en scene. Bakerste sceneteppe. Scenebakgrunn.
Pedal som brukes med foten. Eksempelvis brukes fotpedalen til å styre en synthesizers vibrato, tonehøyde, volum osv.
Et akkordskifte der en eller flere toner henger over akkordskiftet. I overgangen er forholdningstonen ofte dissonerende, skaper en forholdningsdissonans. Akkorden med den akkordfremmede tonen befinner seg ofte på en tung taktdel.
Befinner den akkordfremmede tonen seg derimot på en ubetont taktdel, fungerer den oftest som en gjennomgangstone og ikke som en forholdningstone.
Den vanligste forholdningen i harmonilæren er kvartforholdningen, der kvarten avløses med en ters i neste akkord. Ellers kan seksten avløses med en kvint, eller nonen avløses med en oktav.
Se: Forholdning
Oversikt over hovedstrukturen i et musikkstykke. A-B-A form vil eksempelvis si at stykket består av tre deler, der første del fremføres som første og siste part.
Se også: Sats
Brukes om et intervall som ikke lenger er rent eller stort, men senket ned et halvt tonetrinn.
Se også: Forstørret - Liten - Ren - Stor
| Engelsk: Diminished. Flattened. |
Se: Ornamentikk
Forsiring. Ornamentikk. Utsmykning. En kort note som spilles før hovednoten. Forslag angis med små noter før hovednoten. Det finnes to grupper forslag.
Langt forslag, der forslagnoten tar minimum halvparten av hovednotens verdi.
Kort forslag, der forslagnoten angis som 1/8 eller 1/16 dels note med en strek gjennom fanen, spilles hurtigst mulig.
Fremføres eksempelvis ved å spille en 32-dels note som ligger en tone over hovednoten, deretter hovednoten, på et 4-dels slag.
Et forslag starter vanligvis med det første anslaget på taktslaget, hovednoten.
| Engelsk: Grace note. |
Brukes om et intervall som ikke lenger er rent eller stort, men forhøyet med et halvt tonetrinn.
Se også: Forminsket - Liten - Ren - Stor
| Engelsk: Augmented. Raised. |
Styrkenyansen sterkt.
Styrkenyanse som er enda sterkere enn fortissimo.
Klaverets eller pianoets høyre pedal.
Ved å trykke ned pedalen, løftes dempemekanismen vekk fra strengene og tangenter som anslås klinger fritt.
Se også: Pedal
| Engelsk: Sustain pedal. |
Sterkt, deretter plutselig svakt.
Meget sterkt.
Kraft. Kraftig betoning av en tone eller akkord.
Sterkere betont.
Se: Kvart
Hurtig selskapsdans fra begynnelsen av 1900-tallet i 4/4 takt.
Forkortelse for styrkenyansen fortepiano.
Et musikkverk bestående av tre satser, langsom-hurtig-langsom.
Frase, eller også kalt frasering, er melodilinjen frem til en naturlig pustepause. En musikalsk periode eller setning som hører naturlig sammen.
Se også: Analyse - Motiv - Tema
| Engelsk: Phrase. |
Å utføre en frasering der det føles naturlig eller ønskelig.
Se: Frase
Se: Fritt anslag
Hyppighet. Toneleie. Tonehøyde. Måles i Hz (Hertz). Nedenfor finner du frekvensen til C oktavene samt kammertonen enstrøken A.
| Engelsk: Frequency. |
Friskt. Lekende. Lett. Livlig.
Fart. Hast. Il.
Hastig. Hissig. Oppjaget.
Kalles også tirando (spansk). Den mest vanlig spilleteknikk ved fingerspill på gitar. Fingeren slår an en streng uten å støtte seg til eller berøre nærliggende strenger. Fingerspillet utføres med de tre midterste fingrene og tommelen. Strengene anslås oppover, fra gulvet mot taket, mens tommelen anslår nedover mot gulvet.
| Engelsk: Free stroke. |
En kirketoneart skala. Skalaen fremkommer ved å spille på pianoets hvite tangenter fra E til E. Nedenfor ser du også skalaen med C som utgangspunkt, samt intervall plasseringen.
E - F - G - A - H - C - D - E C - Db - Eb - F - G - Ab - Bb - C 1 - 2b - m3 - 4 - 5 - 6b - 7b - 8
Les mer om dette på sidene om skalaer.
Se også: Bb
| Engelsk: Phrygian. |
Se: Fiss
En komplisert komposisjonsform som kan sammenlignes med en kanon, fra barokken. Komposisjonen er laget for to eller flere stemmer, der et tema gjentas, imiteres og plasseres etter nærmest matematiske prinsipper. En av de store mestere innen fugeformen er J.S. Bach.
Begravelse. Sørgelig. Trist.
Musikk sjanger der musikken har en bestemt funksjon, er tilpasset visse hendelser eller har et spesielt formål. Eksempelvis allsang, arbeidsmusikk, bakgrunnsmusikk, ballettmusikk, filmmusikk, heismusikk, humoristisk musikk, kirkemusikk, kjenningsmelodier, militærmusikk, muzak, nasjonalsanger, ringesignaler, seremoniell musikk, signalering, tegnefilm musikk, musikk for spill osv.
Omhandler funksjonsharmonikk, dvs. bl.a. funksjonsanalyse, harmonianalyse, trinnlæren osv. Harmonilæren om enkelttoners og akkordenes diatoniske forhold samt avhengighet til hverandre.
Funksjonslære er i hovedsak læren om at samtlige toner og akkorder har en relasjon til tre hovedfunksjoner, og bygger på trinnene til grunntonens skala med akkorder på hvert skalatrinn.
Første trinn kalles tonika (T), fjerde trinn kalles subdominant (S) og femte trinn kalles dominant (D). De øvrige trinnene med akkorder er underfunksjoner (subfunksjoner). Trinnene kan også navngis med romertall.
Eksempelvis C-dur, som da er første trinn, med relasjoner til akkordene F-dur og G-dur. Disse er representert som trinn I (C-dur), trinn IV (F-dur) og trinn V (G-dur), fordi F er fjerde tone (S) og G er femte tone (D) fra C (T).
Musikkteoriene til den franske komponisten Jean-Philippe Rameau ligger i bunnen for utviklingen av funksjonslæren. Historisk sett er akkordenes funksjoner og forhold til hverandre blitt notert på forskjellig vis.
1700-talls teoriene ble videreutviklet bl.a. av Hugo Reimann på slutten av 1800-tallet. Disse er igjen blitt etterfulgt av nyere funksjonsanalyser og notasjonsmetoder utarbeidet av bl.a. H. Grabner, W. Keller, E. Kurth, W. Maler, F. Neumann, G. Weber og Anfinn Øien.
Uansett finnes det visse begrensninger og tolkningsvarianter i trinnlærens funksjoner, og da spesielt i moll samt akkorder med forminskede intervall. For tonika i dur brukes gjerne følgende navn på trinn-akkordene (d=dur-akkord og m=moll-akkord):
En enkel form for kadens, og et godt eksempel på funksjonsharmonikk, er TSDT eller I IV V I. Altså akkordrekken C F G og tilbake til C dur.
Brennende. Fyrig. Følelsesfullt. Ildfullt. Lidenskapelig.
Ildsinne.
Heftig. Rasende. Vilt.
En undersjanger av jazz som dukket opp ved slutten av 1960-tallet. Betegnelsen fusion er egentlig en forkortelse for jazz-rock fusion.
Rock og jazz er blandet sammen og elementer fra klassisk, folkemusikk samt etnisk musikk benyttes gjerne også i arrangementene. Musikken fremføres med elektriske instrumenter og er stort sett instrumental.
Improvisasjonen er ofte virtuos og arrangementene godt gjennomarbeidet, slik at soloer legges inn imellom detaljert og ferdig komponert låtmateriale.
F.eks. artister som:
En undersjanger av klassisk musikk. Den kunstneriske epoken rundt 1910-1920. Futurismen kan betegnes som framtidskunst, lydkunst, støykunst osv. Preges av maskinalderens lydverden, der støy tas i bruk i musikken.
Stilarten oppstod i løpet av den første verdenskrig og avspeiler datidens maskinalder. Karakteriseres ved at komponistene brukte flymotorer, skrivemaskiner, klokker, sirener, verktøy osv. som en del av musikken.
F.eks. musikk komponert av:
Forkortelse for styrkenyansen sforzando.
