Akkorder
Side 1 Akkorder
Side 2 Besifring
Side 3 Symbolsystemet
Side 4 Treklanger
Side 5 Firklanger
Side 6 Store akkorder
Side 7 Andre akkorder
Treklanger
Dette gratis akkordkurset forutsetter grunnleggende kunnskaper om skala- og musikkteori.
Dersom du trenger å friske opp dette kan du gå inn på Musikkteori siden.
Akkordene gruppert på denne siden består av tre skalatoner og danner basis for alle akkorder.
Det betyr at også firklanger, femklanger og enda større akkorder har treklangen som utgangspunkt.
Treklanger innehar skalatoner som i de fleste tilfeller befinner seg fra 1. til 5. skalatrinn fra grunntonen til akkorden.
Eksemplene i dette kurset bruker tonen C som grunntone. Skalaen, som er utgangspunktet for intervalltonene, består da av tonene
C D E F G A H (henholdsvis 1. 2. 3. 4. 5. 6. og 7. skalatrinn).
Intervall alterasjonene
1. skalatone - prim
er grunntonen. Den er alltid fast.
2. skalatone - sekund
kan være stor, liten eller forstørret.
3. skalatone - ters
kan være stor eller liten.
4. skalatone - kvart
kan være ren, forminsket eller forstørret.
5. skalatone - kvint
kan være ren, forminsket eller forstørret.
Alterasjon forklaring
Ren
Et toneintervall som ikke er senket eller hevet en halvtone.
Forminsket
Et toneintervall som ikke lenger er rent eller stort, men senket et halvt tonetrinn.
Forstørret
Et toneintervall som ikke lenger er rent eller stort, men hevet et halvt tonetrinn.
Stor
Et toneintervall som ikke er lite, forminsket eller forstørret.
Liten
Et toneintervall som ikke lenger er stort. Senket et halvt tonetrinn.
På norsk: dur
På engelsk: major
| C |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | G | Kvint | Ren |
Dur akkorden betegnes med stor bokstav, der bokstaven er tonenavnet på akkordens grunntone.
Akkorden består av 1. 3. og 5. skalatone i dur skalaen, og utgjør en treklang.
Akkorden angis eksempelvis som C eller CMA.
På norsk: moll
På engelsk: minor
| Cm |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | Eb | Ters | Liten |
| 5. | G | Kvint | Ren |
Bokstaven liten m etter tonenavnet står for moll.
I sjeldne tilfeller brukes det et system som viser moll med små bokstaver og dur med store bokstaver på selve tonenavnet,
eksempelvis e (som E moll) og E (som E dur). Bokstaven m brukes da ikke. Dette systemet anbefales ikke!
En annen variant som heller ikke er å anbefale er MI, som står for minor (moll), samt MA som står for major (dur).
Moll akkorder dannes ved å senke tersen (3. skalatone) en halv tone. I moll akkorden er tersen altså liten.
Akkorden angis eksempelvis som Cm eller CMI
eller c (grunntonen med liten bokstav og uten bokstaven m for moll).
På norsk: sus fire
På engelsk: suspended fourth
| Csus4 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 4. | F | Kvart | Ren |
| 5. | G | Kvint | Ren |
Symbolet sus4 betyr at dur treklangens ters erstattes med en kvart, den 4. skalatonen.
En sus4 akkord etterfølges ofte av en dur akkord med samme grunntone.
Spenningen som dannes med sus4 akkorden, oppløses når kvarten faller tilbake til ters.
Akkorden angis eksempelvis som Csus4 eller Csus uten firetallet.
På norsk: sus to
På engelsk: suspended second
| Csus2 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 2. | D | Sekund | Stor |
| 5. | G | Kvint | Ren |
Symbolet sus2 betyr at dur treklangens ters erstattes med en sekund, den 2. skalatonen.
En sus2 akkord etterfølges ofte av en dur akkord med samme grunntone.
Spenningen som dannes med sus2 akkorden, oppløses når sekunden faller tilbake til ters.
Akkorden angis eksempelvis som Csus2.
Må ikke forveksles med C2, som er en treklang tillagt en tone, tilsvarende C6 og C7.
På norsk: minus fem
På engelsk: diminished fifth
| C-5 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | Gb | Kvint | Forminsket |
Symbolet minus plassert rett foran femtallet betyr at kvinten, den 5. skalatonen, skal senkes en halv tone.
Akkorden angis eksempelvis som C-5 eller C5b.
På norsk: moll minus fem
På engelsk: minor diminished fifth
| Cm-5 |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | Eb | Ters | Liten |
| 5. | Gb | Kvint | Forminsket |
Bokstaven liten m etter tonenavnet står for moll. Den 3. skalatonen senkes derfor en halv tone.
Symbolet minus plassert rett foran femtallet betyr at kvinten, den 5. skalatonen, skal senkes en halv tone.
Akkorden angis eksempelvis som Cm-5 eller Cm5b.
På norsk: pluss, pluss fem eller aug
På engelsk: augmented fifth
| C+ |
|---|
| 1. | C | Prim | Grunntone |
| 3. | E | Ters | Stor |
| 5. | G# | Kvint | Forstørret |
Symbolet pluss plassert rett etter tonenavnet betyr at kvinten, den 5. skalatonen, skal heves en halv tone.
Dette er en litt spesiell akkord. Med hevet kvint i en dur akkord, blir avstanden lik mellom alle akkordtonene.
Samtlige intervaller utgjør en stor ters.
Eksempelvis mellom C og E, E og G# samt mellom G# og oktaven C.
Siden akkorden er bygget opp av store terser, vil de samme tonene dukke opp igjen ved en C+ E+ og G#+ akkord.
Her byttes det bare mellom hvilken tone som ligger i bunnen som grunntone.
Akkorden angis eksempelvis som C+ eller Caug eller
C+5 eller C5#.
Neste side
Neste side i kurset tar for seg firklanger.
Forfattet av Petrus Bojanowski
|
